Havert

Havert er et vanlig syn i farvannet rundt Hornøya. De er dessuten et vanlig syn i havnen i Vardø, hvor de livnærer seg på fiskeavfall fra fabrikkene. Det er en liten selkoloni på Reinøyskjær, en klippeøy utenfor Hornøya. Når selungene blir født, er de dekket av hvit pels for at de skal holde varmen. De får raskt spekk ved å ta til seg den fete melken fra mødrene. Noen av dem vil vokse opp til å bli enorme selhanner på opptil 400 kg. Varanger får av og til besøk av storkobbe og til og med hvalross, som begge kommer langt nordfra. Det er verdt å holde utkikk etter disse sjeldne gjestene blant selene som svømmer rundt Hornøya.

 

Hvaler

De rike farvannene i Barentshavet tiltrekker seg ikke bare store antall sjøfugler, men også sjøpattedyr. Hornøyas beliggenhet og den gode utsikten ved fyret betyr at dette er det perfekte stedet å se etter flere hval- og delfinarter som besøker dette området. Nise og kvitnoss er et vanlig syn. Spekkhogger, verdens største delfinart, blir observert hvert år fra Hornøya, så det er alltid verdt å være på utkikk. Om sommeren er det en sjelden mulighet til å se hvithval. Av de større hvalene er det vågehval og knølhval som vanligvis blir observert. Her feter knølhvalen seg opp før den migrerer til Karibia, hvor den føder.

 

Mink

Denne uønskede inntrengerarten kom til Europa fra Nord-Amerika med pelshandlerne. Mange mink har rømt fra pelsfarmer, eller de ble sluppet ut da pelsindustrien brøt sammen. De svømte over fra Vardø til Hornøya. Mink er aggressive rovdyr som dreper store antall fugler og fugleunger. Sjøfugler velger å hekke på øyer på grunn av mangelen på rovpattedyr. Minkens tilstedeværelse har derfor en skadelig effekt på sjøfuglbestandene, som allerede sliter på grunn av knapphet på mat og virkningene av klimaendringer. Lokale viltvoktere gjennomfører et utryddelsesprogram, og de håper å befri øya fra mink.

 

Fisk

Varanger er kjent for sin fiskeindustri. De fleste byene og tettstedene langs kysten har fungerende havner og foredlingsanlegg, og fiskehjell fulle av fisk til tørk dekker landskapet. Fiskelivet er også det som bringer så mange sjøfugler til Varanger. Lodde, tangsprell og torskeyngel inngår i kostholdet til de hekkende sjøfuglene. Større fisk som torsk, lange, kveite, hyse, rødfisk samt rovfisken steinbit (på bildet) holder til i farvannet rundt Hornøya, og de fanges og eksporteres til hele Europa. Torskefiske er ekstremt viktig for lokalsamfunnet, og Barentshavet har verdens største gjenværende bestand av denne fisken. 

 

Kongekrabbe

Kongekrabbe er ikke naturlig hjemmehørende i Varanger. Russerne tok den med fra Stillehavet på 1930-tallet og slapp den ut i Barentshavet rundt Murmansk. Dette var i Sovjetunionens tid under Josef Stalin, som ville ha ny og verdifull fangst for sovjetiske fiskere. Siden da har krabbene seg spredt til Norge og blitt et alvorlig miljøproblem. De spiser nesten alt de kommer over og ser ut til å ha en negativ innvirkning på det lokale økosystemet. Tusenvis av tonn kongekrabbe blir fanget i Varanger hvert år på grunn av det velsmakende, kostbare kjøttet..

 

Planter

Sammenlignet med det forholdsvis golde landskapet i den ytre delen av Varangerfjorden har Hornøya og naboøya Reinøya en rikholdig flora. Gjødselen fra mer enn 80 000 fugler bidrar til å gjøre jorda fruktbar. Skjørbuksurt (på bildet) dekker mye av øya. Plantens navn kommer av at sjømenn sanket denne planten for å spise den på lange sjøreiser fram til midten av 1800-tallet. Dette gjorde de for å unngå skjørbuk, en sykdom som forårsakes av et kosthold som er fattig på vitamin C. Det finnes også andre særegne planter på Hornøya, for eksempel multe og tromsøpalme (innført til Norge, opprinnelig fra Iran).